Elever: 5-9 år
NB!
Husk at det som sies om kjennetegnene på de forskjellige alderstrinnene gjelder for store grupper generelt. Innenfor hver aldersgruppe er det individuelle forskjeller. Bruk alderen som en «hypotese»: Er dette en typisk 6-, 7- eller 8-åring? Vær forberedt på avvik fra det generelt forventete! Ingen elever liker å bli behandlet som yngre eller eldre enn de er utviklingsmessig – verken psykologisk eller motorisk.
Når det gjelder læring, er det viktig å utforske den såkalte nære utviklingssonen. Når en elev er utenfor sin utviklingssone og trenger hjelp til å komme videre, vil noen vise at de med hjelp behersker ferdigheter som kanskje ligger 1 år fram i tid mens andre behersker ferdigheter 4 år fram i tid. På den måten kan du forstå bedre hva slags utviklingspotensiale den enkelte eleven har. Slike ujevnheter innenfor et alderstrinn kommer av at all utvikling er et samspill mellom gener og erfaring.
5-åringen
5-åringen er på mange måter et ganske fredelig og harmonisk vesen. Særlig grovmotorikken utvikler seg raskt, mens finmotorikken kommer litt etter hvert.
Språkutviklingen er sterk, og med den kommer stadig større oppmerksomhet på og opptatthet av det som skjer utenfor dem selv – i familien og i nærmiljøet. Spørsmålene er mange.
Overraskende nok har de en form for erkjennelse av hva de kan og ikke kan, og kaster seg nødig ut i noe helt ukjent. Alt – dem selv inklusive – er i grunnen helt utmerket som det er! Kanskje er det derfor 5-åringer er såpass rolige og vennlige som mange er (husk individuelle forskjeller!) – egne forventninger til og vurdering av prestasjoner melder seg ikke riktig ennå.
Sosialt sett begynner de å forme noen faste vennskap, men mange 5 -åringer leker like gjerne med hvem som helst, bare de er i nærheten.
Små barn lærer på mange forskjellige måter, men den kanskje viktigste læringen og opplevelsen av mestring får de gjennom lek. Det er det klokt å tenke på som musikklærer, det gjelder for så vidt i store deler av barndommen. Leken forandrer seg i takt med andre utviklingstrekk. I det følgende er snakker vi om 5-åringen, men det vi sier kan like gjerne gjelde 6-åringene.
Hvis du vil få 5-åringens oppmerksomhet i musikkundervisningen, kan du f.eks. invitere til fysisk lek, dere kan synge og bevege dere, og så foreslå om det kanskje kunne være fint om dere kan få til noe på instrumentet som ligner.
Langvarig stillesitting er ikke noe for 5-åringen, ikke for 6-åringen heller. Finn ut hvilke sanger 5-åringen er særlig glad i. Vær forberedt på at det kan bli mange gjentakelser av de samme sangene. Har du sittet på bussen og hørt barn synge de samme strofene om igjen og om igjen? Det får du oppleve nå. Husk at dette er læring og mestring selv om du godt kunne tenke deg større variasjon i repertoaret. Det samme gjelder på instrumentet. Den samme sangen om og om igjen – kanskje med små variasjoner – som for eksempel Suzuki gjør med «Blinke, blinke stjerne lill» i den første fiolinboken.
La også eleven improvisere og finne på egne ting på instrumentet. Det er fint med de formelle reglene, de hører også med, men skal helst komme i forlengelsen av det som er mer morsomt.
Et godt samarbeide med foreldrene er viktig. Øvingen hjemme blir best om foreldrene kan bruke noen av de samme metodene i arbeidet hjemme som du bruker på timen. Først og fremst; hjelp foreldrene til å ikke «pushe». Det kan ødelegge elevens lyst til å fortsette, motivasjonen blir raskt borte da.
Elever i denne aldersgruppen er opptatt av «en ting om gangen», men den ”tingen” får til gjengjeld elevens fulle oppmerksomhet.
Eleven lærer best og engasjeres sterkest når hen får lov å herme, eksperimentere og prøve ut ting på instrumentet – særlig når uttrykkskontrastene er store.
Forskere advarer mot språklig undervisning. Spill, vis, lek og prøv ut ting i stedet.
Motorisk: Meget energisk. Fra grov- til finmotorikk starter. Økende balanse og øye- bevegelseskoordinering.
Mot slutten: Midlertidig usikkerhet pga store kroppslige forandringer.
Sosialt: Starter samlek og rollelek. Vennskap starter: Normlæring og samarbeid. Sterk språkutvikling.
Kognitivt: Språkeksplosjon mellom 3 og 4! Abstrahering begynner. Egosentrisitet og magisk tenkning. Samvittighet.
Følelsesmessig: Sterk selvstendighetstrang og mestringsbehov. Grensesprengende.
Mot slutten: Kan se noe usikkerhet pga økende forståelse og opplevelse av å ” bli stor” (skolegang!).
Den viktige spontansang: Å synge spontant er en del av leken. Spontansangene kan være kjente sanger barnet lager egne situasjonsbeskrivende tekster til (ferdigsang), repeterende formler (dumme, dumme, de-eg /fallende ters og oversekund) eller akkompagnerende lyder (flytende/amorf sang).
Tekst og melodi oppleves som en enhet, som språk, og det kan derfor være vanskelig å kjenne igjen sanger som blir framført instrumentalt.
6-åringen
6-åringen står overfor helt andre utfordringer enn 5-åringen. Dette er starten på den kritiske utvikling fra det mer småbarnslige til å bli «stor». En ting er den sterke fysiske veksten, som gjør kroppsbeherskelsen dårligere i en periode og gjør skrubbsår og blåmerker til en del hverdagen. 6-åringen er ikke særlig god venn med motorikken og dulter borti ting og snubler lettere. Også opplevelsen av seg selv og av andre forandrer seg.
Sammenlignet med 5-åringens grunnleggende tro på seg selv, er 6-åringen mer selvkritisk og mistroisk – også overfor andre. Det er flere årsaker til det. En årsak er den kognitive utviklingen som fører til en ny type selvvurdering – og vurdering av andre. 6-åringens verden er større, og det er så mye hen hverken forstår eller kan og da er ingenting like greit som før.
En annen årsak er nok de erfaringene 6-åringen gjør som skolebarn. Nå kommer det nye forventninger, og krav til prestasjoner kan bli del av hverdagen. Med økende kognitiv utvikling kommer også sammenligningen med andre. Når 6-åringen samtidig blir mer både selv- og andre-kritisk, ligger det an til uro og tilsynelatende mistrivsel.
Samarbeid og samspill er ofte preget av konkurranse, og 6-åringene hater å tape. De jukser hver gang det er nødvendig, og regler forandrer seg brått – når det er nødvendig. Ber du eleven spille med øynene igjen er det lurest å ikke kommentere at hen helt opplagt myser gjennom halvlukkede øyne.
6-åringens selvstendighet øker, og andre voksne enn de aller nærmeste blir viktige for dem. Du som lærer blir spesielt viktig!
Verden åpner seg, og det er en stor verden der ute. 6-åringen står overfor store utfordringer, og du som skal jobbe med 6-åringer må også være forberedt på utfordringer.
Mye av det som har vært nevnt om arbeidet med 5-åringen gjelder som sagt også for 6-åringen. Samtidig er 6-åringen var på å ha blitt skolebarn, det er så godt som å være stor!
Likeså den nye selvvurderingen, som gjør det svært nyttig å knytte musikkundervisningen til det som er lystbetont. La musikken være en fristund, det kan bidra til å holde motivasjonen oppe, og det kommer godt med når det blir mer alvor ved undervisningen senere i utviklingen.
Læreren er alltid en viktig person, men blir mer og mer betydningsfull, og relasjonen mellom dere får stor betydning. Du må se bakom den kanskje tverre 6-åringen, og se at her er det en som trenger å bli tatt vare på uten krav til prestasjoner.
For begge disse aldersgruppene, og gjerne framover i alder også, kan det være en tanke å tilby en hvilestund, hvor du selv spiller mens eleven puster ut på en liten madrass eller en god stol en liten stund. Spill noe enkelt, kanskje noe eleven kjenner og har lyst til å høre. Dere kan også høre på en innspilling sammen eller du kan be eleven ta med noe hen liker særlig godt å høre på. Dette er særlig viktig hvis det er tegn til stress og ubehag.
Husk hele tiden at lek er læring og lek er mestring!
7-åringen
7-åringen er i følge Tveranger en «hyggelig regelrytter». Livet flyter litt roligere, den verste krisen er over. 7—åringen har fått tilbake mye av kroppskontrollen og mestrer dermed mange fysiske aktiviteter på en bedre måte. Finmotorikken er nå betydelig bedre. Hen er opptatt av orden og struktur, og forstår både regler og konsekvensene av regelbrudd.
Den kognitive utviklingen går raskt, 7-åringen får abstrakte begreper og forstår bedre andres tanker og at andre kan tenke og mene noe annet enn dem selv. Alt dette letter tilpasningen til medlemskap i grupper, som det nå er om å gjøre å finne en plass i. Det hjelper også at 7-åringen er flink til å sette ord på tankene sine.
Også i skolearbeidet merkes forskjell, men merk her at det kan være store individuelle forskjeller. 7-åringen trekker seg av og til litt bort fra foreldrene, vil gjerne ha mer privatliv og er heller ikke så opptatt av at foreldrene skal være med i leken. Den er mer forbeholdt jevnaldrende.
Mye av læringen kan fortsatt være lekbetont, men om ikke før så er tiden er inne til å starte den mer formelle læringen, med terminologi og teori. Såpass konkrete er 7-åringene i sin tankeverden at det kan være lurt å knytte dette til noe konkret og kjent. Det er enkelt å forstå hva vi mener med musikk som hopper, halter, kryper, hinker eller ler, men vanskeligere å ”oversette” staccato, legato og scherzo.
Lærelysten er kraftig nå, selv om 7-åringen også er fysisk meget aktiv. Det kan gi opphav til økt arbeidsinnsats, f.eks, i form av øving på instrumentet. Da er det en stor fordel at motorikken er falt på plass igjen. For deg som lærer, er det også en fordel at 7-åringer har mer styr på tanker og språk. Nå kan hen forklare deg hvordan hen tenker om det dere setter i gang og kan være med på en diskusjon. Det øker også elevens muligheter til selvbestemmelse. Det ligger mye medbestemmelse i arbeidet med de yngre også, men nå handler det mer om formelle ting også, konsekvenser, årsaksforklaringer osv. 7-åringen skal ha tydelige rammer og regler («en hyggelig regelrytter»), så gi klare beskjeder og vær nøye med å overholde de reglene dere blir enige om!
Prestasjoner blir viktigere etter hvert, men igjen kan musikken være en fristund hvor det ikke blir sammenligning, og hvor det gis støtte for akkurat det eleven får til og ikke det han gjør sammenlignet med det du synes andre elever får til.
8-åringen
8-åringen er fortsatt i en roligere periode i livet. Hen forstår mye av seg selv og begynner for alvor å knekke koder for å være med i egne grupper. Det gjelder empati, respekt for andre sammen med forståelse av at støtte og lojalitet er nødvendige betingelser for å opprettholde vennskap. Dette er en viktig kognitiv utvikling som også bidrar til at vennskap blir tette og mer varige.
8-åringen er svært åpen for diskusjoner, så det er viktig å være åpen for innspill og ideer fra 8-åringen. Regler skal forstås og kanskje utfordres. Det betyr ikke en ny «trassalder», men å få plassert reglene i forhold til seg selv og andre.
Med to års skolegang er det blitt mange slags erfaringer å håndtere, ikke minst når de mer formelle sidene ved skolearbeid starter for alvor. Forskjellene i evner og talenter begynner å bli tydeligere. Svært viktig nå er det å finne områder 8-åringen kan «skinne» på. Let de opp og gi anerkjennelse!
Finn ut hvilken musikk den enkelte 8-åringen liker og bruk den som innfallsvinkel. Viktig å huske på her at noen barn er eksponert for musikk som ikke alle kjenner eller liker. Bruk den også! La 8-åringen få være medbestemmende, men ha klare regler og rutiner.
Du kan gjøre musikken spennende ved å bringe inn historie og/ eller kultur knyttet til hver komposisjon eller uttrykksform. Hva tenkte Grieg på da han komponerte Dovregubben? Hvor var han? Hva skjedde?
8-åringer er fysisk aktive, og trenger variasjon i aktiviteter. Sørg for at du veksler mellom stillesitting og bevegelse.
Tekstene om de forskjellige utviklingstrinnene bygger på egne erfaringer, artikler og bøker.